Avansert søk

59 treff

Bokmålsordboka 59 oppslagsord

håndtak, handtak

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør tak (2

Betydning og bruk

del av gjenstand som hånden kan gripe om eller holde i
Eksempel
  • håndtaket på kofferten;
  • håndtaket på kjøleskapet

stokksag

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

håndsag med håndtak i begge endene

slegge 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt sleggja; beslektet med slå (2

Betydning og bruk

  1. stor, tung hammer med langt skaft
    Eksempel
    • knuse stein med slegge
  2. i overført betydning: (for) sterke ord eller tiltak
    Eksempel
    • redaktøren brukte sleggen mot det politiske rotet;
    • treneren tok fram sleggen i pausen
  3. i idrett: kuleformet redskap med ståltråd og håndtak til å kaste
    Eksempel
    • kaste slegge
  4. Eksempel
    • ha norgesrekorden i slegge
  5. i overført betydning: arm eller bein med stor muskelkraft
    Eksempel
    • hun tok fram slegga, og ballen suste inn i krysset

stålbrett

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. brett av stål med håndtak, brukt til å påføre eller glatte mørtel eller lignende
    Eksempel
    • bruke murskje og stålbrett

trøys

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt traus

Betydning og bruk

om eldre forhold: bolle eller trau til væske, ofte med håndtak og tut

skjefte 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skepti; av skaft

Betydning og bruk

håndtak eller skaft (1), særlig på kniver og håndskytevåpen
Eksempel
  • skjeftet på pistolen

sekketralle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

høy tralle (1 med to små hjul, to håndtak og klaff som kan felles ned for transport av mindre kolli;

sekkehjul

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

høy tralle (1 med to små hjul, to håndtak og klaff som kan felles ned for transport av mindre kolli;
Eksempel
  • de flyttet kartonger med hjelp av sekkehjulet

sparkel

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Spachtel; beslektet med spatel

Betydning og bruk

  1. tynn plate med håndtak til å sparkle med
  2. masse som benyttes til å jevne og glatte ut underlag før det males;

rulle opp

Betydning og bruk

Se: rulle
  1. folde sammen (oppover) til en rull
    Eksempel
    • hun har rullet opp ermene på jakka;
    • gardinene er rullet opp
  2. få bilvindu til å gli opp og lukke seg ved å sveive på et håndtak eller trykke på en knapp
    Eksempel
    • jeg rullet opp bilvinduet
  3. avsløre litt etter litt
    Eksempel
    • politiet har rullet opp en tyveribande
  4. oppklare
    Eksempel
    • journalisten var med på å rulle opp saken
  5. tegne, skildre
    Eksempel
    • filmen rullet opp rystende perspektiver