Avansert søk

208 treff

Bokmålsordboka 208 oppslagsord

gjenstand

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Gegenstand, opprinnelig ‘det som står like overfor’; av latin objectum

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en uidentifisert gjenstand;
    • personlige gjenstander
  2. Eksempel
    • saken ble gjenstand for heftig debatt;
    • bli gjenstand for latter

stang

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt stǫng

Betydning og bruk

  1. lang, smal og rett gjenstand av tre, metall eller lignende;
    stake, staur, stav, stokk
  2. Eksempel
    • flagget hang slapt i toppen av stangen
  3. Eksempel
    • hun fikk den store laksen på stang
  4. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner krydder i form av plantestengel eller lignende
  5. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner et avlangt stykke noe er formet i

Faste uttrykk

  • flagge på halv stang
    la flagg henge cirka halvveis ned på flaggstangen som uttrykk for sorg ved dødsfall og begravelse
  • holde noen/noe stangen
    kontrollere noen eller noen;
    holde noen eller noe i sjakk
  • mellom stengene
    mellom målstengene;
    på eller i mål (1, 9)
    • han dundret ballen mellom stengene
  • stang inn
    • om ball eller puck i visse spill: via målstangen og inn i mål
  • stang ut
    • om ball eller puck i visse spill: via målstangen og utenfor mål

stamfar

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. eldste kjente mann i en slekt eller slektsgren;
    ane (1 av hankjønn;
    til forskjell fra stammor
    Eksempel
    • slektens stamfar kom hit i 1829;
    • stamfaren til moderne mennesker
  2. (hann)dyr som (hus)dyr nedstammer fra
    Eksempel
    • den felles stamfaren til alle pattedyr;
    • væren Erik er stamfar til de fleste sauene i flokken
  3. i overført betydning: skaper, opphavsmann
    Eksempel
    • Solon er demokratiets stamfar
  4. i overført betydning: gjenstand eller fenomen som noe har utviklet seg fra
    Eksempel
    • denne bilen er stamfar til moderne biler

stabilisator

substantiv hankjønn

Uttale

stabilisaˊtor eller  i flertall: stabilisaˊtorer eller stabilisatoˊrer

Opphav

av stabilisere

Betydning og bruk

  1. apparat eller innretning som holder en bevegelig gjenstand mer stabil eller i ro
    Eksempel
    • mange passasjerskip har stabilisatorer;
    • kameraet har innebygd stabilisator
  2. tilsetningsstoff som skal hindre uønskede kjemiske eller fysiske endringer
  3. noe eller noen som gjør noe mer stabilt eller rolig
    Eksempel
    • valutaen var en viktig stabilisator

gå i baklås

Betydning og bruk

  1. om lås eller gjenstand med lås: sette seg fast og være umulig eller vanskelig å åpne;
    Eksempel
    • døra gikk i baklås
  2. slutte å fungere;;
    kjøre seg fast;
    Eksempel
    • forhandlingene gikk i baklås

baklås

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Faste uttrykk

  • gå i baklås
    • om lås eller gjenstand med lås: sette seg fast og være umulig eller vanskelig å åpne;
      gå i vranglås (1)
      • døra gikk i baklås
    • slutte å fungere;;
      kjøre seg fast;
      gå i vranglås (2)
      • forhandlingene gikk i baklås

flygende tallerken

Betydning og bruk

ukjent, svevende gjenstand på himmelen med form som en tallerken;
ufo;

tambur

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk og spansk; fra arabisk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • buekorpsets unge tamburer
  2. trommelignende gjenstand;
  3. i arkitektur: bygningsdel som bærer en kuppel eller et spir
  4. foreldet: entré, forstue (1

tallerken

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk tallorken; jamfør fransk tailloir

Betydning og bruk

  1. mer eller mindre flatt fat som rommer mat for en enkelt person
    Eksempel
    • dyp tallerken;
    • ha mat på tallerkenen;
    • dekke på fire tallerkener
  2. så mye mat som det er plass til på en tallerken
    Eksempel
    • en tallerken suppe
  3. gjenstand med form som en tallerken
    Eksempel
    • tallerkenen på en platespiller

Faste uttrykk

  • flygende tallerken
    ukjent, svevende gjenstand på himmelen med form som en tallerken;
    ufo

talisman

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk og spansk, fra arabisk ‘magisk tegn’; opprinnelig fra gresk telein ‘innvie’

Betydning og bruk

gjenstand som en tror har overnaturlig kraft;