Bokmålsordboka
undergi
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å undergi | undergir | undergaundergav | har undergitt | undergi! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| undergitt + substantiv | undergitt + substantiv | den/det undergitte + substantiv | undergitte + substantiv | undergiende |
Opphav
se undergivenBetydning og bruk
- innordne under, gjøre avhengig av;som adjektiv i perfektum partisipp:
Eksempel
- vi er undergitt naturlovene
- ofte refleksivt:
Eksempel
- undergi seg Guds vilje