Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

fullmektig

substantiv hankjønn

Opphav

av fullmakt; av foreldet adjektiv ‘som har fullmakt’

Betydning og bruk

person som har fullmakt (1)
funksjonær i offentlig eller privat tjeneste
- - dommerfullmektig
  - politifullmektig

advokatfullmektig

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

jurist som er ansatt hos en advokat (1);

jamfør fullmektig (2)

ombudsmann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt umboðsmaðr ‘fullmektig’

Betydning og bruk

mann (eller person) i et ombud (1)

prokurist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som har prokura;

kommissær

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin, av latin committere; se komité

Betydning og bruk

person med offentlig fullmakt;
fullmektig (1)
- - grensekommissær
  - høykommissær
i Sovjetunionen fram til 1942: partipolitisk embetsmann med kontrollfunksjon;
jamfør folkekommissær