Bokmålsordboka
prokura
substantiv hankjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en prokura | prokuraen | prokuraer | prokuraene |
| intetkjønn | et prokura | prokuraet | prokuraprokuraer | |
Opphav
fra italiensk; av latin procurare ‘sørge for’Betydning og bruk
fullmakt til å forhandle på en annens vegne, fullmakt til å undertegne dokumenter
Eksempel
- ha prokura
Faste uttrykk
- per prokuraetter fullmakt, forkorting p.p.