Avansert søk

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

fullmakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk; etter latin plenipotentia

Betydning og bruk

tillatelse, makt eller myndighet til å handle i en annens sted
Eksempel
- få fullmakt til å ta avgjørelser på vegne av selskapet;
- samle inn fullmakter fra alle styremedlemmene
dokument som gir fullmakt (1)
Eksempel
- har du fullmakt?
- utstede fullmakt

per prokura

Betydning og bruk

etter fullmakt;

forkorting p.p.;

fullmaktsbrev

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

unntakstilstand

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

krisetilstand, for eksempel krig eller opprør, da landets regjering får fullmakt til å treffe særbestemmelser, for eksempel innføre sensur eller særdomstoler

parlamentær

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

utsending som i krig har fått fullmakt til å forhandle

ombud

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt umboð ‘fullmakt’; jamfør bud

Betydning og bruk

verv som en blir valgt eller oppnevnt til
person som innehar et ombud (1)
- - barneombud
  - forbrukerombud
  - likestillingsombud
  - sivilombud
  - verneombud

kommisjonær

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør kommisjon

Betydning og bruk

person som har fullmakt til å utføre noe på vegne av en annen;

jamfør kommittent

Eksempel

kommisjonær for Norsk Tipping

kommittere

verb

Betydning og bruk

overdra verv;

gi fullmakt til å utføre noe

Faste uttrykk

kommittere seg til
gi bindende utsagn om

bemyndigelse

substantiv hankjønn

Uttale

bemynˊdigelse

Betydning og bruk

autoritet, fullmakt

Eksempel

etter bemyndigelse;
gi, få bemyndigelse til

bemyndige

verb

Uttale

bemynˊdige

Opphav

Betydning og bruk

gi myndighet, fullmakt

Eksempel

bemyndige styret til å avgjøre saken

Side 1 av 3

Resultat per side: