Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

forstyrre

verb

Opphav

fra lavtysk ‘røre opp i noe’, av for- (2; etterleddet beslektet med styr (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • kan jeg få forstyrre deg litt?
    • hysj, ikke forstyrr meg!
  2. bringe uorden i;
    Eksempel
    • forstyrre balansen;
    • gripe forstyrrende inn i samtalen
    • brukt som adjektiv
      • et forstyrrende element

støydemper

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

innretning som demper forstyrrende lyd

støy

substantiv hankjønn

Opphav

av støye

Betydning og bruk

  1. uønsket eller ubehagelig lyd;
    bråk, larm, spetakkel
    Eksempel
    • være plaget av støy fra trafikken;
    • støy fra naboleiligheten;
    • lage støy;
    • støy og spetakkel
  2. forvirrende eller forstyrrende element
    Eksempel
    • det er mye støy i sosiale medier;
    • det var mye støy i dataene

ufred

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. væpnet strid;
    Eksempel
    • i ti år var det ufred i landet
  2. uvennskap
    Eksempel
    • skape ufred i familien
  3. forstyrrende uro
    Eksempel
    • høy musikk og ufred i lokalet
  4. indre uro;
    nervøsitet
    Eksempel
    • føle angst og ufred

jamme 2

verb

Opphav

av engelsk jam ‘presse, blokkere’

Betydning og bruk

blokkere eller forstyrre elektronisk kommunikasjon ved å sende forstyrrende signaler (med en støysender)

kvalitetstid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

tid (ofte sammen med noen) uten forstyrrende aktiviteter, avbrudd og stress
Eksempel
  • tilbringe kvalitetstid sammen;
  • endelig få kvalitetstid med familien