Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

formalitet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin

Betydning og bruk

vedtatt ytre form eller regel;

formsak

Eksempel

forhøret var en ren formalitet;
det gjenstår ennå noen formaliteter

Artikkelside

snurrepiperi

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk ‘verdiløse saker’

Betydning og bruk

hverdagslig ting som har blitt sjelden over tid og derfor interessant å samle på;
raritet, kuriositet
Eksempel
- han samlet på alt av antikviteter og snurrepiperier
unødvendige formaliteter eller detaljer;
pedanteri, dikkedarer
Eksempel
- drive med juridisk snurrepiperi

Artikkelside

protokoll

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk proto- og kolla ‘lim’

Betydning og bruk

bok eller dokument med referat fra forhandlinger eller møter, med regnskaper, karakterer eller lignende
- - fraværsprotokoll
  - gratulasjonsprotokoll
  - kondolanseprotokoll
  - møteprotokoll
dokument som redegjør for resultatet av (diplomatiske) forhandlinger
- - forhandlingsprotokoll
formaliteter og seremoniell i diplomatisk samkvem, etikette;
innlednings- og avslutningsformler i diplomatiske dokumenter
Eksempel
- følge protokollen

Artikkelside

seremoni

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin ‘hellighet, hellig handling’

Betydning og bruk

høytidelig, tradisjonsbestemt (ofte symbolsk) handling
Eksempel
- en militær seremoni;
- kirkelige seremonier
- - avdukingsseremoni
  - dåpsseremoni
  - kroningsseremoni
unødvendige formaliteter eller detaljer;
dikkedarer
Eksempel
- gå rett på sak uten videre seremonier

Artikkelside

dikkedarer

substantiv hankjønn

Opphav

trolig flertall av dansk foreldet dikkeda ‘fjas, narrestrek(er)'

Betydning og bruk

unødvendige formaliteter eller detaljer;

fiksfakseri

Eksempel

omgjøre en beslutning uten videre dikkedarer;
det er så mange dikkedarer med henne

Artikkelside

formalia

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

formaliteter

Eksempel

alle formalia var i orden

Artikkelside

besvære

verb

Uttale

besvæˊre

Opphav

fra lavtysk opprinnelig ‘gjøre tung’

Betydning og bruk

plage (2, sjenere
Eksempel
- han besværet meg ustanselig med sine klager;
- besvære hukommelsen sin med for mange detaljer
være plaget av, gjøre seg umak med;
beklage, klage (2, 1)
Eksempel
- besvære seg over noe;
- besvære seg over dårlig vær;
- besvære seg med formaliteter

Artikkelside