Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

substantiv intetkjønn

verb

fra lavtysk, av for- ( og lang; beslektet med lengte

be om

adjektiv

som ikke virker trolig eller i tråd med fornuft;
absurd (1), usannsynlig
Eksempel
- det lyder helt urimelig;
- en urimelig påstand;
- komme med urimelig kritikk
som er vanskelig å ha med å gjøre;
vanskelig (2), umedgjørlig, urettferdig (1)
Eksempel
- være vrang og urimelig;
- ikke vær så urimelig, da!
med for stort krav;
ubeskjeden, fordringsfull, ublu, overdreven (1)
Eksempel
- et urimelig forlangende;
- stille urimelige krav
brukt som adverb: uforholdsmessig (1)
Eksempel
- et urimelig svært loft;
- bruke urimelig lang tid

substantiv hunkjønn eller hankjønn

fra tysk , av foreldet anfordre

på forlangende, etter anmodning, etter ønske;