Avansert søk

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

forarge

verb

Opphav

av lavtysk arg ‘vond’

Betydning og bruk

vekke irritasjon og sinne;
ergre
Eksempel
- forarge seg over noe
vekke anstøt;
krenke (1)
Eksempel
- forarge naboene;
- programmet forarget mange

opphisse

verb

Betydning og bruk

hisse opp, forarge, gjøre oppbrakt
Eksempel
- ikke la seg opphisse
- brukt som adjektiv:
  en opphisset menneskemengde;
  ordene var både skuffende og opphissende
egge, ildne
Eksempel
- bli seksuelt opphisset
- brukt som adjektiv:
  en opphissende berøring;
  opphisset og kåt

vekke anstøt

Betydning og bruk

sjokkere;

forarge;

Eksempel

uttalelsen vakte anstøt i vide kretser

skandalisere

verb

Betydning og bruk

vekke anstøt, forarge, skjemme ut

Eksempel

all avisomtalen av saken har skandalisert hele familien

fortørne

verb

Opphav

av lavtysk torn ‘vrede’; av for- (

Betydning og bruk

Eksempel

de lot seg fortørne av tv-serien

forargelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å forarge;

Eksempel

moralsk forargelse;
vekke forargelse

ergre

verb

Opphav

fra tysk; av arg

Betydning og bruk

gjøre ergerlig (2);

forarge, irritere (2)

Eksempel

barnas oppførsel ergret ham grenseløst

Faste uttrykk

ergre seg
irritere seg
hun ergret seg over at hun lot seg lure

anstøt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra middeltysk

Betydning og bruk

forargelse, harme (;

Faste uttrykk

ta anstøt av
irritere seg over;
kjenne seg krenket av
mange tok anstøt av hvordan hun var kledd
vekke anstøt
sjokkere;
forarge
uttalelsen vakte anstøt i vide kretser