Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
112 treff

Bokmålsordboka 112 oppslagsord

flink

adjektiv

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘strålende’

Betydning og bruk

Eksempel
  • en flink arbeidskar;
  • en kan ikke være like flink i alt;
  • hun er flink til å snakke for seg;
  • han er flink med hendene sine
Artikkelside

ikke være skåret for tungebåndet

Betydning og bruk

være flink til å snakke og uttrykke seg;
Eksempel
  • en munter kar som ikke er skåret for tungebåndet
Artikkelside

late til

Betydning og bruk

gi inntrykk av;
se ut til;
Se: late
Eksempel
  • han later til å være flink;
  • det later til å virke;
  • det lot til at han var fornærmet;
  • hun har latt til å like seg
Artikkelside

plukke opp

Betydning og bruk

Se: plukke
  1. ta opp noe (med hendene)
    Eksempel
    • de plukker opp legoklossene
  2. ta med seg (i kjøretøy eller båt)
    Eksempel
    • plukke opp passasjerer
  3. lære seg;
    ta til seg
    Eksempel
    • være flink til å plukke opp nye ideer
Artikkelside

ordlegge seg

Betydning og bruk

uttrykke seg;
formulere seg;
Eksempel
  • hun er flink til å ordlegge seg
Artikkelside

formulere seg

Betydning og bruk

forklare eller uttrykke;
ordlegge seg;
Eksempel
  • være flink til å formulere seg
Artikkelside

ha svart belte i

Betydning og bruk

Se: belte
  1. ha nådd et høyt nivå i (en viss kampsport)
  2. i overført betydning, ironisk: være spesielt flink til
    Eksempel
    • han har svart belte i shopping
Artikkelside

ha snakketøyet i orden

Betydning og bruk

være flink til å snakke for seg;
Artikkelside

lyst hode

Betydning og bruk

flink og intelligent person;
Se: hode
Eksempel
  • han er klassens lyse hode
Artikkelside

forstå seg på

Betydning og bruk

ha forstand på, være flink til;
Eksempel
  • han forstår seg på kunst
Artikkelside
Side 1 av 12