Avansert søk

55 treff

Bokmålsordboka 55 oppslagsord

fjær, fjør

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt fjǫðr; betydning 2 av tysk Feder

Betydning og bruk

  1. hver av de grenete, lette utvekstene som dekker kroppen på en fugl
    Eksempel
    • fugleunger som får fjær;
    • være lett som en fjær
  2. elastisk konstruksjon (som del av maskineri og ofte av stål)
    Eksempel
    • fjærene i madrassen;
    • han satt spent som en fjær
  3. kant i smalsiden av en fjøl eller lignende til å felle inn i en renne i en annen fjøl;
    jamfør not (2
    Eksempel
    • gulvbord med not og fjær

Faste uttrykk

  • en fjær i hatten
    noe en kan rose seg av;
    en liten triumf
  • en fjær som blir til fem høns
    noe lite som blir overdrevet umåtelig
  • lånte fjær
    prestasjoner, ideer eller lignende som andre står bak

fjære 2, fjøre 2

verb

Opphav

norrønt fjara

Betydning og bruk

om havvann: bli lavere ved fjære (1, 1);
motsatt flø (2
Eksempel
  • det fjærer;
  • sjøen fjærer

fjære 3, fjøre 3

verb

Opphav

av fjær

Betydning og bruk

være elastisk;
ha god svikt (1)
Eksempel
  • madrassen fjærer
  • brukt som adjektiv
    • gå med fjærende skritt;
    • et fjærende dansegulv

topp 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt toppr; beslektet med tupp (1

Betydning og bruk

  1. øverste del av noe
    Eksempel
    • toppen av bakken
  2. Eksempel
    • være ør i toppen;
    • fra topp til tå
  3. kort overdel
  4. samling av hår eller fjær på hode på menneske eller dyr
  5. øverste sjikt
    Eksempel
    • toppene i næringslivet
  6. Eksempel
    • ulykkesstatistikken nådde en ny topp i august
    • høyeste grad;
      maksimum
      • dette er toppen (av hva man skal finne seg i)
  7. i bestemt form entall brukt som adverb: høyst;
    maksimalt
    Eksempel
    • det var toppen to passasjerer i hver bil

Faste uttrykk

  • gå til topps
  • på topp
    på høyeste og beste nivå
    • formen er på topp
  • på toppen
    i tillegg til noe (allerede bra eller dårlig)
    • på toppen av det hele gikk han ut med skolens høyeste karakterer;
    • på toppen av alt fikk jeg avslag på søknaden;
    • og hun fikk lønnsforhøyelse på toppen
  • ti på topp
    de ti mest populære
  • toppen av isfjellet
    det lille som kommer til syne, som en kjenner til (fordi det aller meste av isfjellet ligger under vann)
  • toppen på kransekaka
    også i overført betydning: det beste, likeste av noe
  • være i toppen
    være den beste eller blant de beste
    • de er i toppen av serien
  • være på toppen
    være best

stålfjær, stålfjør

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • spent som en stålfjær
    stivnet (av redsel eller spenning)
    • hunden ventet, spent som en stålfjær, på klarsignal fra eieren

penn 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt penni; av latin penna ‘fjær’

Betydning og bruk

  1. skriveredskap med blekk
    Eksempel
    • dele ut papir og penn
  2. måte å skrive på
    Eksempel
    • føre en god penn;
    • hun hadde en skarp og fryktet penn;
    • en forfatter som skrev med varsom og poetisk penn
  3. Eksempel
    • en av bladets beste penner

Faste uttrykk

  • føre i pennen
    skrive
  • med bred penn
    med få detaljer;
    lite nøyaktig;
    unyansert
    • med bred penn slo de fast at ideen var urealistisk
  • med påholden penn
    • med hånden på pennen mens en annen skriver under for en;
      forkortet m.p.p.
    • under styring fra andre
      • talen er skrevet med påholden penn

papegøye

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fransk og spansk; fra arabisk

Betydning og bruk

  1. tropisk fugl av familien Psittacidae med krokete nebb, (ofte) fargerike fjær og evne til å etterligne menneskelig tale
    Eksempel
    • papegøyer kan bli over 80 år gamle;
    • bestemor hadde en snakkende papegøye som kjæledyr
  2. person som tankeløst plaprer etter andre
    Eksempel
    • ambassadørene er papegøyer og gjentar bare regjeringens linje

Faste uttrykk

  • skyte papegøyen
    være svært heldig

lett

adjektiv

Opphav

norrønt léttr

Betydning og bruk

  1. som har forholdsvis liten vekt;
    motsatt tung (1)
    Eksempel
    • en lett bør;
    • han er blitt flere kilo lettere det siste året;
    • jeg pakket bare lette sommerklær
  2. ikke anstrengende;
    enkel;
    motsatt vanskelig
    Eksempel
    • et lett arbeid;
    • være et lett bytte for noen;
    • det er lett å finne fram;
    • det er det lett for deg å si!
    • hun er lett å lure
  3. svak, mild;
    liten
    Eksempel
    • det er meldt lett regn i morgen;
    • spise et lett måltid;
    • lett søvn;
    • lette narkotiske stoffer
  4. brukt som adverb: til en viss grad, litt
    Eksempel
    • løken skal brunes lett;
    • de var nok lett beruset;
    • jeg var lettere forvirret
  5. Eksempel
    • være lett og lys til sinns
  6. Eksempel
    • være lett og ledig i alle bevegelser
    • brukt som adverb:
      • samtalen gled lett
  7. om mat og drikke: som inneholder relativt lite kalorier sammenlignet med originalen
  8. brukt som adverb: uten særlig grunn eller påvirkning
    Eksempel
    • hun blir lett fornærmet

Faste uttrykk

  • bli veid og funnet for lett
    bli vurdert og avvist
  • ha lett for det
    ha gode evner;
    være oppvakt
  • lett bris
    svak vind med styrke fra 3,4 til 5,4 meter per sekund
  • lett musikk
    ikke krevende musikk;
    underholdningsmusikk
  • lett om hjertet
    glad til sinns
  • lett på foten
    som går lett;
    rask
  • lett på hånden
    som gjør noe forsiktig og nøyaktig
  • lett på tå
    med lette skritt
  • lett som en fjær
    med veldig lav vekt
  • lettere sagt enn gjort
    vanskeligere å utføre enn det ser ut til
  • ta lett på
    behandle eller vurdere overflatisk
    • hun tok litt lett på arbeidsoppgavene

høns

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hǿns; beslektet med høne

Betydning og bruk

  1. fjærkledd fugl (1) med kam (3) og hakelapp som blir brukt som husdyr til egg- og kjøttproduksjon;
    Gallus domesticus
    Eksempel
    • drive med høns;
    • slippe ut hønsene
  2. i navn på visse andre hønsefugler

Faste uttrykk

  • en fjær som blir til fem høns
    noe lite som blir overdrevet umåtelig

hatt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hǫttr, hattr

Betydning og bruk

  1. hodeplagg med pull og (vanligvis) brem
    Eksempel
    • hun hadde hatt med slør;
    • han tok hatten av da han kom inn
  2. noe med form som ligner en hatt (1)
    Eksempel
    • hatten på en sopp;
    • fjellene med sine hvite hatter
  3. i overført betydning: rolle (1, 4);
    Eksempel
    • hun sjonglerer mange ulike hatter;
    • han er en person med flere hatter i norsk kulturliv

Faste uttrykk

  • bære sin hatt som en vil
    være fri og uavhengig
  • en fjær i hatten
    noe en kan rose seg av;
    en liten triumf
  • få så hatten passer
    få sterk kritikk
    • de fikk så hatten passet av kritikerne
  • herre min hatt!
    brukes for å uttrykke misnøye eller overraskelse
    • herre min hatt for en oppførsel!
    • herre min hatt, hva gjør du der?
  • ikke være høy i hatten
    føle seg redd eller underlegen
    • han er ikke like høy i hatten nå!
    • hun følte seg ikke særlig høy i hatten da hun så folkemengden
  • la hatten gå rundt
    samle inn penger
  • løfte på hatten
    ta hatten av for å hilse
  • mann med hatt
    bilist som kjører langsomt
  • noe å henge hatten på
    • grunn til klage eller kritikk
      • for den kompromissløse er det lett å finne noe å henge hatten sin på
    • noe å støtte seg til
      • arbeidet blir lettere når en hadde noe å henge hatten på
  • sannelig min hatt!
    utrop som uttrykker forsikring eller overraskelse;
    sannelig
    • det er sannelig min hatt slitsomt å være tilskuer også;
    • sannelig min hatt, der kommer de
  • spise hatten sin
    brukt for å forsikre tilhøreren om at en er sikker i sin sak
    • hvis ikke Brann vinner serien neste år, skal jeg spise hatten min
  • stå med hatten i hånden
    være underdanig
  • ta hatten av for
    vise anerkjennelse eller respekt for
  • ta sin hatt og gå
    plutselig forlate verv, stilling eller lignende, ofte i protest
  • være mann for sin hatt
    gjøre seg gjeldende;
    kunne klare seg selv
  • være på hatt med
    kjenne noen såpass at en hilser