Avansert søk

20 treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

feig

adjektiv

Opphav

norrønt feigr, i betydningen ‘lite modig’ fra tysk

Betydning og bruk

  1. lite modig
    Eksempel
    • være for feig til å ta på seg skylden;
    • et feigt bakholdsangrep
  2. som snart skal dø;
    jamfør feigd

feige

verb

Opphav

av feig

Betydning og bruk

opptre feigt eller unnvikende
Eksempel
  • feige unna ansvaret

Faste uttrykk

  • feige ut
    la være å gjøre noe (på grunn av feighet);
    trekke seg
    • statsministeren feiget ut på grunn av press

blek, bleik

adjektiv

Opphav

av dansk bleg; norrønt bleikr

Betydning og bruk

  1. med svak farge;
    Eksempel
    • bleke stjerner;
    • det bleke lyset fra lampa
    • brukt som adverb:
      • blekt rosa
  2. om ansiktsfarge: hvit, blodløs
    Eksempel
    • blek, men fattet;
    • være blek som et laken
  3. Eksempel
    • kom igjen og ikke vær blek!
  4. svak, slapp, dårlig
    Eksempel
    • laget leverte en blek innsats
  5. vag, utydelig
    Eksempel
    • ha et blekt minne om noe

Faste uttrykk

  • blek om nebbet
    om ansiktsuttrykk: blek og rådvill

løve

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom tysk Löwe, fra latin leo; av gresk leon

Betydning og bruk

  1. stort kattedyr med gulbrun pels;
    Panthera leo
    Eksempel
    • løvene på de afrikanske savannene;
    • kjempe som en løve
  2. bilde eller figur av løve (1), ofte brukt som symbol på makt eller nasjon
    Eksempel
    • kongeflagget har rød bunn med den norske løve i midten
  3. brukt som etterledd i sammensetninger: person som utmerker seg for eksempel med å være sosialt midtpunkt eller føre seg elegant
  4. i astrologi: person som er født i stjernetegnet Løven (mellom 23. juli og 22. august)
    Eksempel
    • de fleste løver er kreative og dramatiske

Faste uttrykk

  • i løvens gap
    på et farlig sted eller i en ubehagelig situasjon;
    i løvegapet
  • i løvens hule
    på et sted der en lett kan bli utsatt for angrep;
    i løvehulen
  • opp som en løve og ned som en skinnfell
    med selvsikker og energisk holdning på forhånd, men feig eller kraftløs når det virkelig gjelder

bløt 2, blaut

adjektiv

Opphav

av dansk blød, norrønt blautr; i betydning 4 innvirkning fra norrønt blauðr ‘forsagt, feig’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være bløt til skinnet;
    • bløt snø
  2. som lett gir etter for trykk;
    Eksempel
    • bløtt metall;
    • den bløte ganen
  3. flau, tåpelig, sløv
    Eksempel
    • han forteller bløte vitser
  4. om person: lett å røre eller skremme;
    nærtakende
    Eksempel
    • hun blir helt bløt bare ved å tenke på dem

Faste uttrykk

  • bløt om hjertet
    følelsesmessig beveget;
    rørt
  • bløt på pæra
    mentalt svekket;
    sløv
  • bløte konsonanter
    konsonanter som i visse stillinger har endret seg fra ustemte (p, t, k) til stemte (b, d, g), i visse dialekter i Agder og Rogaland;
    til forskjell fra harde konsonanter
  • bløtt vann
    kalkfattig vann;
    mykt vann
  • den bløte kyststripe
    dialektområde i Agder og Rogaland med overgang fra p, t, k, til b, d, g i visse stillinger

opp som en løve og ned som en skinnfell

Betydning og bruk

med selvsikker og energisk holdning på forhånd, men feig eller kraftløs når det virkelig gjelder;
Se: løve

kujoneri

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør kujon og -eri

Betydning og bruk

feig eller ussel opptreden

stakkar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stafkarl ‘tigger’, egentlig ‘kar som går med stav’

Betydning og bruk

  1. hjelpeløs, ynkverdig person eller skapning
    Eksempel
    • en fattig, en livredd stakkar
    • redd, feig person
      • jeg trodde ikke du var en slik stakkar
  2. brukt som apposisjon: uheldig person, skapning
    Eksempel
    • fikk du ikke bli med du da, stakkar?
    • de var helt hjelpeløse, stakkar

kujonaktig

adjektiv

Betydning og bruk

som en kujon;
Eksempel
  • oppføre seg kujonaktig

reddhare

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

redd, feig person