Bokmålsordboka
feige
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å feige | feiger | feiga | har feiga | feig! |
feiget | har feiget | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
feiga + substantiv | feiga + substantiv | den/det feiga + substantiv | feiga + substantiv | feigende |
feiget + substantiv | feiget + substantiv | den/det feigede + substantiv | feigede + substantiv | |
den/det feigete + substantiv | feigete + substantiv |
Opphav
av feigBetydning og bruk
opptre feigt eller unnvikende
Eksempel
- feige unna ansvaret
Faste uttrykk
- feige utla være å gjøre noe (på grunn av feighet);
trekke seg- statsministeren feiget ut på grunn av press