Avansert søk

27 treff

Bokmålsordboka 27 oppslagsord

fastslå

verb

Betydning og bruk

  1. slå fast, bevise, hevde som sikkert;
    jamfør fastslått
    Eksempel
    • fastslå sin uskyld;
    • du har rett, fastslo han;
    • det er vitenskapelig fastslått
  2. Eksempel
    • kan du fastslå tidspunktet mer nøyaktig?

tidfeste

verb

Betydning og bruk

fastslå når noe skal skje eller har skjedd;
fastslå alderen til noe
Eksempel
  • arkeologene har tidfestet gravhaugen nokså nøyaktig;
  • jeg kan ikke tidfeste når dette skjedde

tidsbestemme

verb

Betydning og bruk

fastslå tidspunkt for noe;
jamfør tidsbestemt
Eksempel
  • det er vanskelig å tidsbestemme hendelsen

tidfesting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å tidfeste;
det å fastslå hvor gammelt noe er, eller når noe skal skje eller har skjedd
Eksempel
  • vi savner en nøyaktig tidfesting av når bygget skal stå ferdig

kraftmåler

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

instrument til å fastslå størrelsen på en kraft (1, 1);

tekstkritikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i filologi eller teologi: gransking av (versjoner av) en tekst for å fastslå den opprinnelige ordlyden

stadfeste

verb

Opphav

av stad ‘sted’ og II feste

Betydning og bruk

bekrefte eller fastslå at noe er gyldig;
Eksempel
  • Høyesterett stadfestet dommen;
  • meldingen er ikke stadfestet

statuere

verb

Opphav

fra latin ‘oppstille’

Betydning og bruk

i jus: fastslå, fastsette
Eksempel
  • statuere grov uaktsomhet

Faste uttrykk

  • statuere et eksempel
    reagere strengt til advarsel for andre

peile

verb

Opphav

fra lavtysk eller nederlandsk; av eldre lavtysk pegelen

Betydning og bruk

  1. bestemme retning til noe ved hjelp av kompass, radiosignal eller lignende, for å fastslå en posisjon
    Eksempel
    • de gjorde flere forsøk på å peile ulven
  2. måle dybde eller høyde på (væske i beholder)
    Eksempel
    • peile motoroljen

Faste uttrykk

  • peile inn
    1. lokalisere (radiosender eller lignende)
      • den illegale senderen ble peilet inn
    2. gradvis orientere seg mot
      • hun peiler seg inn mot VM

kjønn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kyn, påvirket av latin sexus; i betydningen ‘grammatisk kjønn’ etter latin genus

Betydning og bruk

  1. sum av fysiologiske egenskaper hos individ som produserer samme slags kjønnsceller
    Eksempel
    • fastslå barnets kjønn
  2. gruppe av individer eller organismer som enten har hankjønns- eller hunkjønnsegenskaper
    Eksempel
    • arbeide for likestilling mellom kjønnene;
    • koret har sangere av begge kjønn;
    • jeg føler meg ikke helt hjemme i verken det ene eller det andre kjønnet
  3. Eksempel
    • vise fram kjønnet sitt
  4. i språkvitenskap: hver av de to eller tre klasser som substantiver, adjektiver og visse pronomener er delt inn i;
    Eksempel
    • grammatisk kjønn;
    • hvilket kjønn har dette substantivet?

Faste uttrykk

  • biologisk kjønn
    genetisk og/eller anatomisk kjønn
  • det sterke kjønn
    utdatert betegnelse for menn
  • det svake kjønn
    utdatert betegnelse for kvinner
  • et tredje kjønn
    et kjønn som ikke er mann eller kvinne
  • juridisk kjønn
    kjønn slik det er offisielt registrert i samfunnet
    • Stortinget har vedtatt en lov om endring av juridisk kjønn
  • sosialt kjønn
    kjønn som andre opplever at en hører til, og som en blir sosialisert inn i