Bokmålsordboka
statuere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å statuere | statuerer | statuerte | har statuert | statuer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| statuert + substantiv | statuert + substantiv | den/det statuerte + substantiv | statuerte + substantiv | statuerende |
Opphav
fra latin ‘oppstille’Betydning og bruk
i jus: fastslå, fastsette
Eksempel
- statuere grov uaktsomhet
Faste uttrykk
- statuere et eksempelreagere strengt til advarsel for andre