Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

fallen

adjektiv

Opphav

av falle (2

Betydning og bruk

  1. som har falt (ned, bort eller lignende)
  2. som har brutt moralske normer
    Eksempel
    • en fallen engel
  3. brukt som etterledd i sammensetninger: som er slik av skapning, vekst eller utseende som førsteleddet sier
  4. brukt som substantiv: død (2, 1)
    Eksempel
    • falne og sårede
Artikkelside

fall 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som fall (2

Betydning og bruk

bølger eller krøller
Eksempel
  • ha fall i håret;
  • naturlig fall
Artikkelside

falle 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

stengedel i lås
Artikkelside

einherje

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt einheri, flertall einherjar, opprinnelig ‘de som hører til samme hær’

Betydning og bruk

i norrøn mytologi: fallen kriger som er kommet til Valhall
Artikkelside

nyfallen

adjektiv

Betydning og bruk

som nylig har falt;
jamfør fallen (1)
Eksempel
  • nyfallen snø
Artikkelside

håndfallen, handfallen

adjektiv

Opphav

av hånd og fallen med opprinnelig betydning ‘som rådløs lar hendene falle’

Betydning og bruk

Eksempel
  • bli stående håndfallen
Artikkelside