Bokmålsordboka
einherje
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en einherje | einherjen | einherjer | einherjene |
Opphav
norrønt einheri, flertall einherjar, opprinnelig ‘de som hører til samme hær’Betydning og bruk
i norrøn mytologi: fallen kriger som er kommet til Valhall