Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

eter 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

noen som eter noe spesielt eller som eter på en spesiell måte;
person som eter

eter 2

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk aither ‘øvre luftlag’

Betydning og bruk

  1. stoff som en før trodde fylte himmelrommet
    Eksempel
    • en så for seg at lysbølgene beveget seg gjennom eteren
  2. i bestemt form entall: luftrommet der signaler fra radio og fjernsyn beveger seg fra sender til mottaker;
    fellesbetegnelse for radio og fjernsyn;
    Eksempel
    • uttale seg i eteren;
    • spille norsk musikk på eteren;
    • krav om mangfold i eteren;
    • sende direkte over eteren
  3. organisk forbindelse der et oksygenatom er forbundet med to karbonatomer
  4. fargeløs, svært brennbar væske med karakteristisk lukt, som tidligere ble brukt til narkose;
    Eksempel
    • en ulempe med eter var at det tok lang tid før pasienten sovnet inn

ete

verb

Opphav

norrønt eta

Betydning og bruk

  1. spise (2 (grådig)
    Eksempel
    • hesten eter høy;
    • de satt og åt;
    • ete grøt;
    • gjestene åt dem ut av huset;
    • ete kakeboksen tom
  2. Eksempel
    • ete seg innpå;
    • rusten eter seg innover;
    • ete seg inn i sparepengene;
    • posten som eter siste del av budsjettet
  3. Eksempel
    • nederlaget har ett ham i lang tid

Faste uttrykk

  • ete i seg ordene sine
    ta tilbake det en har sagt

storeter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som eter mye

kjøttetende

adjektiv

Betydning og bruk

  1. om menneske: som eter kjøtt (2)
  2. om dyr: som lever av kjøtt
  3. om plante: som fanger og fortærer insekter og smådyr

kamferdråpe

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i flertall: løsning av 15 % kamfer i en blanding av eter og etanol

insektetende

adjektiv

Betydning og bruk

som eter insekter
Eksempel
  • insektetende planter og dyr

jotun

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt jǫtunn; beslektet med ete , opprinnelig ‘eter’

Betydning og bruk

i norrøn mytologi: enormt stort og sterkt, overnaturlig vesen som ligger i krig med mennesker og guder;

kannibalisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å spise mennesker
  2. det at dyr av samme art eter hverandre
  3. umenneskelig ondskap

rovdyr

substantiv intetkjønn

Opphav

av rov

Betydning og bruk

  1. dyr som fanger og eter andre dyr;
  2. eldre betegnelse for rovpattedyr