Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

verb

av tysk erwerben

skaffe, tilegne, opparbeide;
kjøpe (1)
Eksempel
- erverve seg kunnskaper;
- kommunen ervervet eiendommen
brukt som adjektiv: som ikke er medfødt
Eksempel
- en ervervet hjerneskade;
- få barn har ervervede hjertesykdommer;
- ervervede egenskaper

substantiv hankjønn

norrønt arfr

noe som er eller kan bli arvet
Eksempel
- arven fra fedrene;
- sønnen fikk eiendommen i arv;
- hun etterlot seg en stor arv;
- få forskudd på arv
biologisk egenskap eller særtrekk som er eller kan bli nedarvet
Eksempel
- arv og miljø;
- det lyse håret er en arv fra faren
det å arve
Eksempel
- erverve ved arv
det som har blitt skapt eller gjort i fortiden;
historie
Eksempel
- løfte, ta opp arven etter foreldrene sine;
- videreføre den litterære arven etter Hamsun;
- en åndelig arv

substantiv hankjønn

det å erverve;
erverv (1)
Eksempel
- ervervelse av eiendom;
- ervervelse av aksjer;
- ulovlig ervervelse av ammunisjon
noe som er ervervet
Eksempel
- den nyeste ervervelsen til samlingen;
- hun beundret sin nyeste ervervelse

adjektiv

jamfør erverve

som nylig er kjøpt eller anskaffet