Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

erte

verb

Opphav

norrønt erta

Betydning og bruk

drive ap med;

terge (1), tirre;

Eksempel

erte broren sin;
være redd for å bli ertet;
han kunne erte på seg en stein

brukt som adjektiv
- sende et ertende blikk;
- et ertende smil

ert 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt ertr flertall

Betydning og bruk

ettårig plante med svak stengel, grønne blader, hvite blomster og grønne eller gule frø;
erteplante (2);
Pisum sativum
frø av ert (1, 1) brukt til mat
Eksempel
- gule og grønne erter;
- erter, kjøtt og flesk;
- tørkede erter;
- ordene rant ut av henne som erter av en sekk