Artikkelside

Bokmålsordboka

ert 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen ertertenerterertene
hunkjønnei/en erterta

Opphav

norrønt ertr flertall

Betydning og bruk

  1. ettårig plante med svak stengel, grønne blader, hvite blomster og grønne eller gule frø;
    Pisum sativum
  2. frø av ert (1, 1) brukt til mat
    Eksempel
    • gule og grønne erter;
    • erter, kjøtt og flesk;
    • tørkede erter;
    • ordene rant ut av henne som erter av en sekk