Avansert søk

338 treff

Bokmålsordboka 338 oppslagsord

elektrisk

adjektiv

Opphav

av nylatin electricus, (vis) electrica ‘elektrisk (kraft)’, laget av den engelske fysikeren W. Gilbert, 1540–1603; opprinnelig gresk elektron ‘rav’

Betydning og bruk

  1. som frambringer, inneholder, leder eller drives av elektrisitet
    Eksempel
    • elektrisk oppvarming;
    • elektrisk lys;
    • elektrisk ladning;
    • elektrisk gjerde;
    • elektriske artikler
    • brukt som adverb:
      • boligene varmes opp elektrisk
  2. i overført betydning: intenst, spent
    Eksempel
    • stemningen var elektrisk;
    • samspillet mellom de to var elektrisk

Faste uttrykk

  • elektrisk felt
    område der elektriske krefter virker;
    elektrisk kraftfelt
  • elektrisk fisk
    fisk som kan gi elektrisk støt
  • elektrisk stol
    apparat for å henrette dødsdømte ved elektriske støt
  • elektrisk støt
    brå muskelsammentrekning og smertefølelse en får når det går elektrisk strøm gjennom kroppen

synkronmotor

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

elektrisk motor som går synkront med vekselstrømmens vekslinger

svakstrøm

substantiv hankjønn

Opphav

av strøm

Betydning og bruk

elektrisk strøm med lav spenning;
til forskjell fra sterkstrøm

rock

substantiv hankjønn

Uttale

råkk

Opphav

av engelsk rock (music), av rock ‘rugge, gynge’

Betydning og bruk

musikk kjennetegnet av en markert firedelt takt, røft lydbilde og oftest bruk av elektrisk gitar, bass og trommer
Eksempel
  • musikk i grenselandet mellom rock og jazz

slipemaskin

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

elektrisk redskap til å slipe med

elektromotorisk

adjektiv

Faste uttrykk

  • elektromotorisk spenning
    spenning som fins mellom tilkoblingsklemmene på en elektrisk strømkjelde når den ikke leverer strøm

elektrostatisk induksjon

Betydning og bruk

det at elektrisk ladning blir utviklet på overflaten av en leder (3) når lederen blir plassert i et elektrostatisk felt;

xerografi

substantiv hankjønn

Opphav

se -grafi (1

Betydning og bruk

  1. kopieringsmetode der bildet dannes ved at tørt pulver fester seg til elektrisk ladede felter i belyst papir, elektrostatisk fotografering
  2. kopi som er laget ved xerografi (1)

induksjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av inducere ‘føre inn’; jamfør indusere

Betydning og bruk

  1. i filosofi: det å slutte fra en rekke enkelttilfeller til det allmenne;
  2. i fysikk: det å få fram elektrisk strøm i en leder ved å endre magnetfeltet rundt
  3. i biologi: det at visse celler eller stoffer, særlig under fosterutviklingen, utløser en bestemt vekst hos visse andre celler eller gjør at visse andre stoffer dannes
  4. i medisin: det å framkalle eller stimulere til en ønsket respons

Faste uttrykk

  • elektromagnetisk induksjon
    produksjon av elektrisitet ved å forandre den magnetiske fluksen (1 gjennom strømkretsen
  • elektrostatisk induksjon
    det at elektrisk ladning blir utviklet på overflaten av en leder (3) når lederen blir plassert i et elektrostatisk felt

sykkelfelt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

felt i veibanen for syklister og førere av liten elektrisk motorvogn