Avansert søk

3 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

eksekutor

substantiv hankjønn

Uttale

eksekuˊtor, i flertall eksekuˊtorer eller  eksekutoˊrer

Opphav

fra latin; jamfør eksekvere

Betydning og bruk

  1. person eller myndighet som utfører en eksekusjon (1)
  2. person som ved bestemmelse i testamentet er innsatt til å skifte et dødsbo;

testamenteksekutor, testamentseksekutor

substantiv hankjønn

Opphav

etter latin executor testamenti

Betydning og bruk

eksekutør

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; samme opprinnelse som eksekutor

Betydning og bruk

  1. utøvende kunstner, særlig musiker;
    til forskjell fra komponist og tekstforfatter
  2. person som utfører den handlingen det er tale om;
    Eksempel
    • eksekutøren av straffesparket