Artikkelside

Bokmålsordboka

eksekutor

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en eksekutoreksekutoreneksekutorereksekutorene

Uttale

eksekuˊtor, i flertall eksekuˊtorer eller  eksekutoˊrer

Opphav

fra latin; jamfør eksekvere

Betydning og bruk

  1. person eller myndighet som utfører en eksekusjon (1)
  2. person som ved bestemmelse i testamentet er innsatt til å skifte et dødsbo;