Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

dyd

substantiv hankjønn

Opphav

fra dansk, jamfør norrønt dygð femininum, samme opprinnelse som dygd; beslektet med duge

Betydning og bruk

  1. moralsk verdifull egenskap
    Eksempel
    • måtehold er en dyd;
    • dyder og laster;
    • kristne dyder
  2. det å ikke ha hatt samleie
  3. vilje til god moral

Faste uttrykk

  • en dyd av nødvendighet
    tvingende nødvendig
  • miste dyden
    • ha samleie for første gang
      • gå inn for å miste dyden på neste fest
    • miste uskylden
      • sporten har mistet dyden etter dopingskandalene
  • sant for dyden!

sant for dyden!

Betydning og bruk

miste dyden

Betydning og bruk

Se: dyd
  1. ha samleie for første gang
    Eksempel
    • gå inn for å miste dyden på neste fest
  2. miste uskylden
    Eksempel
    • sporten har mistet dyden etter dopingskandalene

en dyd av nødvendighet

Betydning og bruk

tvingende nødvendig;
Se: dyd

udyd

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør dyd

Betydning og bruk

upassende oppførsel eller karaktertrekk;
Eksempel
  • være kjent for sine udyder

dydsiret

adjektiv

Opphav

‘siret, dvs. pyntet, med dyd’

Betydning og bruk

hoveddyd

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

svært viktig eller betydningsfull dyd (1);
jamfør kardinaldyd

nøysomhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være nøysom
Eksempel
  • nøysomhet er en dyd

kardinaldyd

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. særlig viktig dyd (1)

dygd

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt dygð, av duge; jamfør dyd

Betydning og bruk

  1. moralsk verdifull egenskap;
    Eksempel
    • det er en dygd å være hjelpsom
  2. vilje til god moral;