Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

dukke 2

verb

Opphav

fra lavtysk; jamfør dykke

Betydning og bruk

  1. bøye eller huke seg ned
    Eksempel
    • dukke for et slag;
    • dukke seg inn gjennom døren
  2. duppe ned i eller under vann
    Eksempel
    • dukke noen under;
    • dukke seg ned i isvannet
  3. sette grundig på plass, ydmyke
    Eksempel
    • han ble kraftig dukket
  4. gå under vann;
    Eksempel
    • ubåten dukket;
    • dukke etter noe

Faste uttrykk

  • dukke opp/fram
    komme til syne, vise seg
    • gamle minner dukker fram;
    • det har dukket opp et problem;
    • hun dukker nok opp igjen
  • dukke ned i
    fordype seg i
    • dukke ned i arkivet
  • dukke under
    gå til grunne;
    konkurs (1
    • regimet er i ferd med å dukke under;
    • stadig flere bedrifter vil dukke under
  • dukke unna
    holde seg unna, unngå
    • han rakk å dukke unna kuleregnet;
    • dukke unna fristelsene i en storby

dukk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av dukke (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • han hev etter pusten mellom hvert dukk

Faste uttrykk

  • gå dukken
    bukke under;
    gå til grunne;
    konkurs (1
    • risikere å gå dukken;
    • bedriften gikk dukken

dokke 1, dukke 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt dokka; jamfør lavtysk docke ‘lekedokke, stråbunt’

Betydning og bruk

  1. leketøy som ligner et menneske
    Eksempel
    • leke med dokker
  2. menneskelignende figur
    Eksempel
    • dokkene i utstillingsvinduet viser sesongens klær
  3. nett og søt jente eller svært pyntet kvinne
  4. viljeløst, uselvstendig menneske
  5. bunt av tråd eller lignende