Artikkelside

Bokmålsordboka

dukk

substantiv hankjønn eller intetkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen dukkdukkendukkerdukkene
intetkjønnet dukkdukketdukkdukkadukkene

Opphav

av dukke (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • han hev etter pusten mellom hvert dukk

Faste uttrykk

  • gå dukken
    bukke under;
    gå til grunne;
    konkurs (1
    • risikere å gå dukken;
    • bedriften gikk dukken