Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 37 oppslagsord

dommer

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dómari; av dom (1

Betydning og bruk

  1. person som dømmer i rettssaker eller tvister
    Eksempel
    • dommerne i lagmannsretten
  2. person som dømmer i konkurranser, leker eller lignende
    Eksempel
    • dommeren blåste av kampen
  3. person som sier sin mening om noe;
    kritiker
    Eksempel
    • gjøre seg til dommer over noen
  4. om bibelske forhold: israelittisk stammehøvding
    Eksempel
    • Gideon var en dommer

dom 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dómr, jamfør tysk tun og engelsk do ‘gjøre’; jamfør -dom

Betydning og bruk

  1. endelig avgjørelse av en rettssak
    Eksempel
    • avsi en dom;
    • fengsles uten lov og dom;
    • dommen lyder på to års fengsel;
    • anke en dom;
    • en mild dom
  2. kritisk bedømmelse, vurdering
    Eksempel
    • være hard i sin dom;
    • felle en dom over noen

Faste uttrykk

  • betinget dom
    eldre betegnelse på dom som fullbyrdes bare hvis tiltalte begår en ny forbrytelse;
    dom med fullbyrdingsutsettelse
  • i dyre dommer
    svært dyrt
  • komme opp til doms
    om sak i retten: være klar til domfelling
  • sette seg til doms over
    dømme, fordømme, kritisere
  • ubetinget dom
    i jus: dom som må sones
  • uten lov og dom
    uten rettergang
    • bli fenglet uten lov og dom

rødt kort

Betydning og bruk

Sjå: rød
  1. i idrett: kort som dommer viser til utøver som blir utvist fra konkurranse eller kamp
  2. motsigelse, innvending
    Eksempel
    • flere av debattantene burde ha fått rødt kort

assistentdommer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

særlig i fotball: dommer (1) som er underordnet eller assisterer hoveddommeren;
før 1997: linjedommer

lekdommer, legdommer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dommer uten juridisk utdanning

urettferdig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. ikke i samsvar med rimelig dom, fordeling eller lignende, ikke rett og rimelig
    Eksempel
    • en urettferdig dommer;
    • en urettferdig fordeling av samfunnsgodene
  2. Eksempel
    • en urettferdig beskyldning
  3. i religiøst språk: syndig
    Eksempel
    • (Gud) lar det regne over rettferdige og urettferdigeMatt 5,45

lordkansler

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk Lord (High) Chancellor

Betydning og bruk

engelsk embetsmann som blant annet er president i Overhuset og høyeste dommer i landet

judisiell

adjektiv

Opphav

av latin judicialis, av judex ‘dommer’

Betydning og bruk

Eksempel
  • en judisiell avgjørelse

dommeravgjørelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

avgjørelse som en dommer (2) har tatt

lagting

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt lǫgþing; av lag- og ting (2

Betydning og bruk

  1. i perioden mellom 1814 og 2009: den minste av to avdelinger i Stortinget, med en firedel av dets medlemmer;
    til forskjell fra odelsting
  2. i bestemt form entall: nasjonalforsamlingen på Færøyene
  3. om eldre forhold: øverste ting (2, 4) som avsa dommer, gav lover og fungerte som politiske forsamlinger i et større distrikt