Bokmålsordboka
selvbestaltet, selvbestalta, sjølbestaltet, sjølbestalta
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| selvbestalta | selvbestalta | selvbestalta | selvbestalta |
| selvbestaltet | selvbestaltet | selvbestaltede | selvbestaltede |
| selvbestaltete | selvbestaltete | ||
| sjølbestalta | sjølbestalta | sjølbestalta | sjølbestalta |
| sjølbestaltet | sjølbestaltet | sjølbestaltede | sjølbestaltede |
| sjølbestaltete | sjølbestaltete | ||
Betydning og bruk
som selv har tiltatt seg en viss myndighet;
Eksempel
- opptre som selvbestaltet dommer;
- hun er en selvbestaltet ekspert på alt mulig