Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
89 treff

Bokmålsordboka 89 oppslagsord

disse 3

verb

Opphav

trolig beslektet med dirre

Betydning og bruk

  1. sette i huskende bevegelse
    Eksempel
    • disse barnet
  2. riste svakt opp og ned eller fram og tilbake;
    Eksempel
    • kjenne gulvet disse under seg
  3. gynge opp og ned eller fram og tilbake i en disse (1;
    Eksempel
    • unger liker å disse
Artikkelside

disse 4

verb

Opphav

av engelsk dis, diss ‘ikke respektere’

Betydning og bruk

snakke stygt om;
Eksempel
  • blant rappere er det vanlig å disse hverandre;
  • lei av å bli disset
Artikkelside

disse 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

innretning (1) til å disse (3, 3) i eller på;
Eksempel
  • få en ekstra puff i dissa
Artikkelside

disse 2

pronomen

Opphav

opphavlig av de (2; norrøn femininum nominativ og akkusativ þessar, m nominativ þessir, nøytrum nominativ og akk þessi

Betydning og bruk

  1. flertall av denne, dette;
    jamfør de (2
  2. i utbrudd:
    Eksempel
    • disse barna!
  3. nedsettende:
    Eksempel
    • hun er en av disse yrkesdemonstrantene

Faste uttrykk

  • i disse dager
    nå, hvilken dag som helst
Artikkelside

ulvetid

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

etter norrønt vargǫld

Betydning og bruk

ufredelig og brutal tidsperiode
Eksempel
  • i disse ulvetider;
  • en økonomisk ulvetid
Artikkelside

den som graver en grav for andre, faller selv i den

Betydning og bruk

den som planlegger å skade andre, risikerer selv å bli offer for disse planene;
Se: grav, grave
Artikkelside

tuft 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt topt, tupt, tuft; samme opprinnelse som tomt

Betydning og bruk

  1. sted der et hus har stått;
    spor etter gammel bebyggelse
    Eksempel
    • studere en tuft fra 1800-tallet;
    • arkeologene graver ut tufter fra bronsealderen
  2. sted der et hus står;
    Eksempel
    • huset er bygd på en ny tuft
  3. trakt (1, strøk
    Eksempel
    • være på gamle tufter;
    • hyggelig å se deg på disse tuftene!
  4. i overført betydning: grunnlag eller formål for en organisasjon eller lignende
    Eksempel
    • bygge en ny bevegelse på tuftene av det gamle
Artikkelside

dag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dagr; beslektet med døgn

Betydning og bruk

  1. del av døgnet da det er lyst
    Eksempel
    • dag og natt;
    • midt på lyse dagen;
    • dagen gryr;
    • arbeide mens det er dag
  2. brukt i hilsen
    Eksempel
    • god dag!
    • ha en fin dag!
  3. Eksempel
    • arbeide halv dag;
    • være ferdig for dagen
  4. døgn som tidsrom
    Eksempel
    • for tre dager siden;
    • om 14 dager;
    • året har 365 dager
  5. døgn som tidspunkt;
    dato
    Eksempel
    • hver dag;
    • neste dag;
    • i dag
  6. brukt om ubestemt tidsangivelse
    Eksempel
    • en svart dag;
    • en dag hendte det at …;
    • en vakker dag er alt slutt;
    • her en dag
  7. tid akkurat nå
    Eksempel
    • dagens tilbud;
    • dagens rett;
    • dagens ungdom;
    • dagen i dag
  8. i flertall: brukt om tidsrom
    Eksempel
    • i våre dager;
    • i gamle dager;
    • leve herrens glade dager;
    • det kommer dager etter disse;
    • den gamle låven har sett bedre dager
  9. i flertall: liv, levetid
    Eksempel
    • han er blitt pratsom på sine gamle dager
  10. brukt som etterledd i flertall i navn på arrangement eller kampanje som varer i minst to dager
    Eksempel
    • Oslodagene

Faste uttrykk

  • all sin dag
    all sin tid;
    hele livet
    • hun hadde stelt med kyr all sin dag
  • dagen derpå
    dagen etter en større fest eller rangel
  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikke skjedd;
    • med virkning fra dags dato
  • den dag i dag
    ennå
    • vi gikk sammen på skolen, og vi er gode venner den dag i dag
  • en av dagene
    med det første;
    snart
    • jeg stikker innom en av dagene
  • gi en god dag i
    ikke bry seg om;
    gi blaffen i
    • mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
  • ha dagen
    være heldig, lykkes
    • ingen så ut til å ha dagen
  • her om dagen
    nylig
    • her om dagen dukket han opp
  • i alle dager
    i uttrykk for undring
    • i alle dager, hva er dette for noe;
    • hva i alle dager var det som skjedde?
    • hvorfor i alle dager er de ikke blitt enige?
  • i disse dager
    nå, hvilken dag som helst
  • klart som dagen
    innlysende
    • budskapet er klart som dagen
  • komme for en dag
    vise seg, bli kjent, åpenbart
    • sannheten vil komme for en dag
  • legge for dagen
    vise
    • han er fornøyd med innsatsen som spillerne la for dagen
  • nå om dagen
    nå for tiden
  • nå til dags
    nå for tiden
  • opp ad dage
    svært lik (en slektning)
    • hun er sin mor opp ad dage
  • opp i dagen
    • på jordoverflaten;
      synleg
      • nå skal bekken ut av rørene og opp i dagen
    • tydelig, klart fram
      • konflikten kom opp i dagen på landsmøtet
  • se dagens lys
    • bli født
    • bli til virkelighet;
      bli skapt
      • kafeen så dagens lys på 70-tallet
  • ta av dage
    drepe
  • være dags for
    være tid for eller på tide med
  • år og dag
    lang tid
    • det er år og dag siden jeg så henne
Artikkelside

bosshaug

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. (større) haug med boss (2, 1);
    lagringsplass for boss;
  2. i overført betydning: sted for ideer, forestillinger, planer og lignende en vil eller bør kvitte seg med;
    Eksempel
    • disse ideene hører hjemme på bosshaugen
Artikkelside

såerle

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av erle og så (6, fordi under trekket til fjells viser de seg på åkrene når disse blir sådde

Betydning og bruk

underart av gulerle med mørkt hode;
Motacilla flava subsp. thunbergi
Artikkelside