Avansert søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

disharmonisk

adjektiv

Betydning og bruk

preget av musikalsk disharmoni (1)
Eksempel
- disharmoniske akkorder
uten likevekt;
urolig;
grell
Eksempel
- et disharmonisk sinn;
- en disharmonisk familie;
- disharmoniske farger

splitte

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

dele med fysisk kraft;
kløyve, spalte;
skille
Eksempel
- treet ble splittet i to av lynet
- brukt som adjektiv:
  ha i den splittede vaniljestangen
få til å dele seg opp;
spre (5)
Eksempel
- politiet splittet demonstrantene
forårsake splittelse;
jamfør splittende
Eksempel
- konflikten splittet arbeiderbevegelsen
- brukt som adjektiv:
  et splittet folk
brukt som adjektiv: disharmonisk, motsetningsfylt
Eksempel
- et splittet sinn;
- splittede følelser

Faste uttrykk

splitt og hersk
det å svekke motstandere ved å gjøre dem innbyrdes uenige

skurre

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

lyde stygt eller disharmonisk
Eksempel
- stemmen skurret
- brukt som adjektiv:
  en skurrende lyd
i overført betydning: være uheldig;
gå dårlig
Eksempel
- leieforholdet begynte å skurre

Faste uttrykk

skurre i ørene
være lite troverdig
budskapet skurret i mine ører

uharmonisk

adjektiv

Betydning og bruk

preget av musikalsk disharmoni (1)
i overført betydning: som ikke er harmonisk (2);
disharmonisk (2)
Eksempel
- et uharmonisk sinn

glorete, gloret

adjektiv

Betydning og bruk

med mange skrikende farger;

grell, disharmonisk

Eksempel

glorete klær;
rommet er fullt av glorete pynt

grell

adjektiv

Opphav

fra tysk ‘vred’

Betydning og bruk

som skjærer i øynene;
glorete, disharmonisk (2)
Eksempel
- en grell fargesammensetning;
- grelt lys
som virker støtende
Eksempel
- uttalelsen står i grell kontrast til det han tidligere har sagt;
- en grell virkelighet