Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
53 treff
Bokmålsordboka
53
oppslagsord
die
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
germansk
;
beslektet
med
gresk
thele
‘brystvorte’
Betydning og bruk
suge melk av bryst
;
få bryst
la spedbarn eller dyreunge få
die
(
2
II
, 1)
;
gi bryst
;
amme
(
2
II)
Artikkelside
din
determinativ
possessiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þinn, þin, þitt, þínir
Betydning og bruk
som adjektiv
, ved eiendoms- og tilhørighetsforhold:
Eksempel
er det di(n)
eller
mi(n) bok?
er sykkelen
din
?
det er
din
dag, tur, skyld
som substantiv
:
står du på ditt?
–
holder du fast på standpunktet ditt? ; se
stå
(
3
III
, 1)
;
hils
dine
i brev
og lignende
:
hilsen
din
Eva
i tiltale foran et
substantiv
, oftest skjellsord, med
betydning
du:
Eksempel
ditt fjols!
din
tufs!
Artikkelside
behendig
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
behenˊdi
Opphav
fra
lavtysk
‘ved hånden, bekvem’
Betydning og bruk
rask og smidig
;
fingernem
Eksempel
behendige bevegelser
som vitner om smart taktikk
Eksempel
en
behendig
vri
;
de har på en behendig måte omgått forbudet
brukt som adverb:
han unngikk
behendig
alle vanskelige spørsmål
Artikkelside
-ferdig
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
-færˊdi
Betydning og bruk
etterledd brukt om noe eller noen som er eller opptrer på en bestemt måte
;
i ord som
lettferdig
,
sannferdig
og
stillferdig
Artikkelside
bluferdig
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
blufærˊdi
Opphav
fra
dansk
, av
blu
‘unnselig, blyg’ og
-færdig
;
jamfør
-ferdig
Betydning og bruk
tilbakeholden når det gjelder sex og nakenhet
;
sjenert
,
blyg
Artikkelside
ute
adverb
Opphav
norrønt
úti
, av
ut
Betydning og bruk
under åpen himmel
;
i friluft
;
utendørs
;
motsatt
inne
(1)
Eksempel
gå
ute
og fryse
;
ligge
ute
;
barna var
ute
og lekte
;
ute på trappa
;
han lette ute og inne
på et sted unna et visst utgangspunkt
;
borte
(1)
Eksempel
ute på fjorden
;
ute på gangen
;
ute på landstedet
ikke hjemme
;
ikke til stede
Eksempel
sjefen er
ute
;
være
ute
og handle
hjemmefra i lengre tid
;
i utlandet
;
på fremmed sted
Eksempel
våre landsmenn hjemme og
ute
;
hun er ute på langfart
hjemmefra for å være selskapelig
Eksempel
være ute på byen
;
de var ute til langt på natt
utenfor sitt vanlige hus, hylster, dekke
eller lignende
Eksempel
kyllingen er ute av skallet
;
skjorta di henger ute
brukt for å vise at noe er fjernet, ekskludert
eller lignende
Eksempel
han er
ute
av historien
;
gården er ute av familien
i virksomhet
;
på ferde
;
til stede
Eksempel
være
ute
med strekene sine
;
han er
ute
og skriver i avisen igjen
;
er det du som er
ute
og går
;
være
ute
etter revansj
;
når ulykken er
ute
brukt for å uttrykke at en møter eller er utesatt for noe, ofte vanskelig eller ubehagelig
Eksempel
være
ute
for et uhell
;
hun var ute for for en svindler på ferien
til ende
;
forbi, slutt
;
utgått
Eksempel
eventyret er
ute
;
før året er
ute
;
tiden er ute
ikke på moten
;
ikke etterspurt
;
motsatt
inne
(6)
Eksempel
de gammeldagse vekkerklokkene er helt
ute
Faste uttrykk
hundre og ett ute
det ser virkelig ille ut
;
spillet er tapt
;
jamfør
hundreogen
hvis dette går galt, er hundre og ett ute
;
nå er hundre og ett ute
ille ute
i store vanskeligheter
;
i fare
får du motorstopp her, er du ille ute
ute av spill
ikke kunne delta i noe
;
ikke være aktivt med på noe
være sent ute
være (for) sen til noe
;
være forsinket
være sent ute med julehandelen
;
han var altfor sent ute til toget
være ute av seg
kjenne sterke følelser av sorg, fortvilelse
eller lignende
han var ute av seg av sorg
;
jeg var helt ute av meg da katten min forsvant
være ute av stand til
ikke ha krefter eller makt til
;
ikke makte, ikke orke
han er ute av stand til å ta vare på seg selv
være ute etter
prøve å treffe
;
prøve å få has på (noen)
være ute med noen
ikke være håp om redning
;
være fortapt
hvis flyet går ned, er det ute med oss
Artikkelside
smelle
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
smelle
(
2
II)
Betydning og bruk
plante av slekta
Silene
i
nellikfamilien
redskap til å lage en skrellende eller smellende lyd med
i bestemt form entall: kjeften
Eksempel
snurp igjen smella di!
Artikkelside
dioksin
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
di-
(
1
I)
;
oks-
i
oksygen
og
-in
(
2
II)
Betydning og bruk
fellesbetegnelse for en gruppe klorholdige, giftige og sent nedbrytbare stoffer som dannes som biprodukt ved produksjon av
blant annet
ugressmiddel, og som også blir spredt fra søppelforbrenningsanlegg
Artikkelside
brutter
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bror
(1)
,
broder
(1)
Eksempel
kan jeg låne jakka di, brutter?
brutterens rom er i andre etasje
;
brutter’n har forsovet seg igjen
Artikkelside
stalldør
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
dør i en
stall
(1)
buksesmekk
Eksempel
stalldøra di står åpen
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100