Avansert søk

5 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

bre 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt breðafǫnn ‘stor fonn, bre’

Betydning og bruk

større is- og snømasse som ikke smelter om sommeren
Eksempel
  • breene smelter i stadig økende fart

knekke 1

verb

Opphav

beslektet med kakke og knake

Betydning og bruk

  1. brekke med smell;
    gå tvers av
    Eksempel
    • planken knakk i to;
    • biter av breen knekker av;
    • det knakk i isen
  2. slå bøy eller vinkel på seg
    Eksempel
    • knekke i knærne

Faste uttrykk

  • knekke sammen
    bryte eller falle sammen
    • knekke sammen i gråt;
    • hun knakk sammen av latter

vor 1, vorr 1

substantiv hankjønn

Uttale

vår eller  vårr

Opphav

norrønt vǫr

Betydning og bruk

  1. rygg av stein eller grus;
    Eksempel
    • en vor foran breen
  2. rad av steiner på hver side av en båtstø
    Eksempel
    • de la til ved voren

sikle 1

verb

Opphav

av sike

Betydning og bruk

  1. renne med svak lyd;
    Eksempel
    • det siklet og rant nedenfor breen
  2. slippe spytt ut av munnviken
    Eksempel
    • han sikler i skjegget
  3. i overført betydning: ha lyst på
    Eksempel
    • sikle på noe;
    • de siklet etter den største hyttetomten

breflom

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

flom (1) som kommer når en bresjø har gravd seg vei under breen