Avansert søk

7 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

braute

verb

Betydning og bruk

opptre skrytende;
være selvgod;
skryte
Eksempel
  • en beskjeden mann som ikke brauter med erfaringen sin
  • brukt som adjektiv:
    • ha et brautende vesen

skryte

verb

Opphav

av lavtysk schruten ‘snorke, puste’

Betydning og bruk

  1. framheve eller rose, særlig på en overdrevet måte;
    Eksempel
    • skryte av maten;
    • han skryter av rikdommen sin;
    • hun skrøt hemningsløst i sosiale medier
    • brukt som adjektiv:
      • prate på en skrytende måte
  2. om esel: lage høy, skrikende lyd

Faste uttrykk

  • skryte opp
    rose (noen) sterkt (og ufortjent)
    • hun skryter opp kollegaene sine
  • skryte opp i skyene
    framstille svært fordelaktig
    • en konsertarena som artistene skryter opp i skyene
  • skryte på seg
    påstå noe fordelaktig om seg selv
    • selskapet skryter på seg gode resultater

ture 2

verb

Opphav

og lavtysk turen, duren ‘vedvare’, av tur (1; sammenblanding av dansk ‘reise om’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • drikke og ture
  2. Eksempel
    • ture jul
  3. buse (2, 1), braute, i forbindelsen

Faste uttrykk

  • ture fram
    drive hensynsløst på

stortalenhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

skryt, det å braute, brauting

bravere

verb

Betydning og bruk

prøve å imponere;
Eksempel
  • arbeide i det stille uten å bravere og belære

prale

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • det er ikke noe å prale av;
  • han praler alltid med rikdommen sin

skvadronere

verb

Opphav

av tysk schwadronieren ‘slå om seg med sabel og kårde’, påvirket av schwadern ‘skvaldre’

Betydning og bruk

foreldet: braute, skryte (1)