Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

blei 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som blei (2

Betydning og bruk

ubehagelig person
Eksempel
  • en hoven blei

blei 2, bleig

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt bleðgi

Betydning og bruk

kile (1, 1) til å kløyve noe med
Eksempel
  • drive inn en blei

bli 1

verb

Opphav

fra lavtysk; jamfør blive

Betydning og bruk

  1. fortsette å være;
    være i ro
    Eksempel
    • bli hjemme;
    • bli liggende;
    • kan du ikke bli?
    • la det bli med tanken;
    • hun ble igjen på hytta;
    • han blir å treffe på kontoret
  2. utvikle seg til;
    komme til å oppnå eller skje;
    gi som resultat
    Eksempel
    • bli syk;
    • bli lege;
    • bli et nytt og bedre menneske;
    • bli 17 år;
    • det ble fullt hus;
    • ble det nok?
    • det ble jubel og glede;
    • jeg håper det blir en jente;
    • til jord skal du bli;
    • det ble ikke så verst;
    • det blir 85 kroner til sammen
  3. hjelpeverb som sammen med hovedverbet i perfektum partisipp danner passiv:
    Eksempel
    • bli grepet av angst;
    • det blir sagt at …;
    • landsmøtet blir avsluttet i morgen

Faste uttrykk

  • bli av med
    kvitte seg med
    • de hadde problemer med å bli av med all fisken
  • bli av
    • brukt i spørsmål om hvor noen befinner seg
      • hvor ble det av deg?
    • utvikle seg til
      • hva skal det bli av henne?
    • realisere (1)
      • blir det noe av planene?
  • bli med barn
    bli gravid
  • bli med
    slå følge
    • bli med på kino
  • bli sammen
    bli kjærester
  • bli til
    få liv;
    begynne å eksistere
    • hvordan ble verden til?
  • bli ved sin lest
    holde seg til det en kan
  • bli ved
    fortsette
    • jeg kan bli ved å være som jeg er
  • bli å
    • brukt for å uttrykke passiv eller at noe skal eller bør skje
      • vi blir å finne utenfor butikken;
      • hun ble å treffe på kontoret
    • brukt for å uttrykke framtid;
      komme til å (1)
      • han blir å reise i morgen;
      • hun ble å komme litt seinere
  • skal bli!
    brukt som svar på kommando eller forespørsel

kile 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk kil

Betydning og bruk

  1. redskap laget av et avlangt stykke av tre, metall eller lignende med en egg (1, 1) i den ene enden;
    Eksempel
    • dele steinblokker med kiler;
    • feste øksa til skaftet med en kile
  2. i overført betydning: noe som skiller
    Eksempel
    • slå en kile inn i idyllen
  3. noe som er formet som et trekantet stykke
    Eksempel
    • sy inn en kile i kjolelivet;
    • eiendommen dannet en kile mellom elva og veien
  4. bolt mellom to maskindeler som kan løses opp
  5. skrifttegn i kileskrift

tvinge 2

verb

Opphav

norrønt þvinga

Betydning og bruk

  1. presse, øve press på, gjennomføre med makt
    Eksempel
    • tvinge inn en blei;
    • tvinge barna til å spise opp;
    • forholdene tvang landsungdommen til byene;
    • tvinge fram et svar;
    • tvinge avgjørelsen igjennom;
    • tvinge under seg et land
  2. som adjektiv og adverb i presens partisipp:
    Eksempel
    • av tvingende grunner;
    • det er tvingende nødvendigabsolutt nødvendig
  3. refleksivt:
    Eksempel
    • reformen vil tvinge seg fram;
    • tvinge seg til å le

bleige

verb

Betydning og bruk

  1. kløyve med blei (2
  2. drive inn kile (i et skaft)