Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

bifalle

verb

Opphav

av lavtysk vallen ‘falle tett ved, slutte seg til’

Betydning og bruk

godkjenne, anerkjenne (1)

Eksempel

en slik framgangsmåte kan vi ikke bifalle;
hun nikket bifallende

biff 2

adjektiv

Opphav

fra svensk, kortform av bifallen ‘bifalt’

Faste uttrykk

saken er biff
saken er i orden