Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
15 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

betinget, betinga

adjektiv

Uttale

betinˊget eller  betinˊga

Betydning og bruk

  1. som er bestemt eller avhengig av en eller flere faktorer
    Eksempel
    • forståelsen er historisk betinget;
    • humoren er kulturelt betinget
  2. som det er knyttet visse forbehold eller begrensninger til
    Eksempel
    • være betinget optimist foran sesongen;
    • forestillingen fikk en betinget suksess;
    • få betinget ros

Faste uttrykk

  • betinget dom
    eldre betegnelse på dom som fullbyrdes bare hvis tiltalte begår en ny forbrytelse;
    dom med fullbyrdingsutsettelse
  • betinget fengsel
    eldre betegnelse på fengselstraff som kun blir avsonet dersom tiltalte begår en ny forbrytelse;
    fengsel med fullbyrdingsutsettelse
Artikkelside

betinge

verb

Uttale

betinˊge

Opphav

etter tysk bedingen ‘kjøpslå’; av tinge

Betydning og bruk

ha som vilkår, betingelse;
Eksempel
  • den nye psykologien betinger en ny pedagogikk;
  • suksess betinger at det fins et marked

Faste uttrykk

  • betinge seg
    forbeholde seg, kreve
    • betinge seg retten til noe
Artikkelside

betinget fengsel

Betydning og bruk

eldre betegnelse på fengselstraff som kun blir avsonet dersom tiltalte begår en ny forbrytelse;
Artikkelside

ubetinget, ubetinga

adjektiv

Betydning og bruk

uten forbehold;
absolutt;
jamfør betinget (2)
Eksempel
  • svare et ubetinget ja

Faste uttrykk

  • ubetinget dom
    i jus: dom som må sones
  • ubetinget fengsel
    fensgselsstraff som må sones
Artikkelside

genetisk

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder opprinnelse og utvikling
    Eksempel
    • genetisk psykologi;
    • genetisk forskning
  2. som er betinget av arveanlegg
    Eksempel
    • genetiske egenskaper;
    • genetisk disponert

Faste uttrykk

  • genetisk kode
    (etter engelsk) kode som gjør rede for den kjemiske oppbygningen og videreføringen av arvestoffer
Artikkelside

dom 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dómr, jamfør tysk tun og engelsk do ‘gjøre’; jamfør -dom

Betydning og bruk

  1. endelig avgjørelse av en rettssak
    Eksempel
    • avsi en dom;
    • fengsles uten lov og dom;
    • dommen lyder på to års fengsel;
    • anke en dom;
    • en mild dom
  2. kritisk bedømmelse, vurdering
    Eksempel
    • være hard i sin dom;
    • felle en dom over noen

Faste uttrykk

  • betinget dom
    eldre betegnelse på dom som fullbyrdes bare hvis tiltalte begår en ny forbrytelse;
    dom med fullbyrdingsutsettelse
  • i dyre dommer
    svært dyrt
  • komme opp til doms
    om sak i retten: være klar til domfelling
  • sette seg til doms over
    dømme, fordømme, kritisere
  • ubetinget dom
    i jus: dom som må sones
  • uten lov og dom
    uten rettergang
    • bli fenglet uten lov og dom
Artikkelside

betinget dom

Betydning og bruk

eldre betegnelse på dom som fullbyrdes bare hvis tiltalte begår en ny forbrytelse;
Artikkelside

deldom

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dom (1, 1) der straffen er dels betinget (2) og dels ubetinget
Eksempel
  • aktor mener ikke at det bør åpnes for en deldom;
  • retten gav en deldom
Artikkelside

relativitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å være relativ (2, 1);
betinget gyldighet;
forholdsmessighet
Eksempel
  • tidens relativitet;
  • kulturell relativitet
Artikkelside

rase 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk

Betydning og bruk

  1. gruppe individer innenfor samme dyreart som deler (fysiske) kjennetegn som er genetisk betinget
    Eksempel
    • schæfer er en rase som ofte brukes som politihund
  2. hver av noen få, store hovedgrupper av mennesker som, ifølge nå utdaterte teorier om klassifikasjon av mennesker, atskiller seg fra andre grupper ved en rekke felles fysiske kjennetegn, for eksempel hudfarge og hårtype;
    jamfør rasisme og rasistisk
Artikkelside
Side 1 av 2