Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

beskyldning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

beskylˊdning

Betydning og bruk

Eksempel
  • rette beskyldninger mot en;
  • grove, ærekrenkende beskyldninger

ta tilbake

Betydning og bruk

annullere, oppheve (en beskyldning, et anbud);

urettferdig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. ikke i samsvar med rimelig dom, fordeling eller lignende;
    ikke rett og rimelig
    Eksempel
    • en urettferdig dommer;
    • urettferdig fordeling av samfunnsgodene
  2. Eksempel
    • en urettferdig beskyldning
  3. i religiøst språk: syndig, syndefull
    • brukt som substantiv:
      • Gud lar det regne over rettferdige og urettferdige

uhyrlig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

sterkt overdreven, helt urimelig;
Eksempel
  • en uhyrlig beskyldning

vanære 2

verb

Opphav

av van- og ære (2

Betydning og bruk

bringe i vanære (1;
fornærme, krenke
Eksempel
  • familien ble vanæret
  • brukt som adjektiv:
    • en vanærende beskyldning

insinuasjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å insinuere;
antydet, fordekt beskyldning
Eksempel
  • komme med insinuasjoner

kjetterstempel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

beskyldning om kjetteri

tilbakekalle

verb

Betydning og bruk

kalle, ta tilbake, annullere
Eksempel
  • tilbakekalle en beskyldning, melding, påstand;
  • tilbakekalle en utsendingkalle, beordre hjem