Avansert søk

2 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

besitte

verb

Uttale

besitˊte

Opphav

fra lavtysk opprinnelig ‘sitte på’

Betydning og bruk

sitte inne med;
eie, ha
Eksempel
  • hun besitter store kunnskaper;
  • han besitter de rette egenskaper til å være leder

besatt

adjektiv

Opphav

etter lavtysk beseten, perfektum partisipp av besitten; påvirket av besette

Betydning og bruk

  1. om religiøse, bibelske forhold: styrt av onde åndsmakter
    Eksempel
    • en mann som var besatt;
    • være besatt av onde ånder;
    • være besatt av djevelen
  2. i overført betydning: svært opptatt av
    Eksempel
    • være besatt av en idé;
    • være besatt av en tanke;
    • være besatt av en teori
  3. forgjort, vanvittig
    Eksempel
    • han ropte og skrek som besatt;
    • jeg tror du er besatt