Bokmålsordboka
besitte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å besitte | besitter | besatt | har besittet | besitt! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| besitten + substantivbesittet + substantiv | besittet + substantiv | den/det besitne + substantiv | besitne + substantiv | besittende |
Uttale
besitˊteOpphav
fra lavtysk opprinnelig ‘sitte på’Betydning og bruk
sitte inne med;
eie, ha
Eksempel
- hun besitter store kunnskaper;
- han besitter de rette egenskaper til å være leder