Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

belemre

verb

Uttale

belemˊre

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

plage noen med noe;
bebyrde, bry (2
Eksempel
- unngå å belemre andre med egne problemer
forsyne med noe negativt;
behefte
Eksempel
- være belemret med gjeld;
- bilen er belemret med mange feil og mangler;
- være belemret med et dårlig rykte