Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

begeistring

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Uttale

begæiˊstring

Opphav

Betydning og bruk

det å gjøre eller bli oppglødd;

engasjement (1);

Eksempel

vekke begeistring;
begeistringen etter konserten var enorm;
forslaget ble møtt med begeistring

Faste uttrykk

styre sin begeistring
være misfornøyd med (noe)
jeg kan styre min begeistring
være over seg av begeistring
være svært begeistrert (for noe)

uanfektet, uanfekta

adjektiv

Opphav

jamfør anfekte

Betydning og bruk

som ikke lar seg forstyrre eller påvirke;

uberørt

Eksempel

han er uanfektet av begeistringen rundt ham

brukt som adverb:
- hun snakket uanfektet videre