Bokmålsordboka
uanfektet, uanfekta
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| uanfekta | uanfekta | uanfekta | uanfekta |
| uanfektet | uanfektet | uanfektede | uanfektede |
| uanfektete | uanfektete | ||
Betydning og bruk
som ikke lar seg forstyrre eller påvirke, uberørt
Eksempel
- han snakket uanfektet videre