Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

befaling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

befaˊling

Betydning og bruk

det å befale (1);

Eksempel

gjøre noe på noens befaling

- dåpsbefaling
- misjonsbefaling

etterfølger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som overtar stilling, verv eller lignende;
person som kommer etter noen
Eksempel
- toppsjefen hadde plukket ut sin etterfølger
person som retter seg etter eller etterlever retningslinjer, regler eller befalinger
Eksempel
- en etterfølger av Sokrates