Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
7 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

banditt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk , opprinnelig bandito ‘forvist, bannlyst’; beslektet med bann

Betydning og bruk

  1. person som handler mot lover (1, normer eller regler, ofte som medlem av bande (1, 1);
    Eksempel
    • mordere og banditter
  2. i overført betydning: person som opptrer uredelig eller truer til seg goder
    Eksempel
    • din banditt!
Artikkelside

røver

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som røver fra en annen;
  2. Eksempel
    • din lille røver!

Faste uttrykk

  • falle blant røvere
    komme i dårlig selskap;
    havne blant folk som utnytter en
  • halvstudert røver
    person som ikke har grundig utdanning i faget sitt
  • politi og røver
    • barnelek der den eller de som er politi, skal fange røverne
      • barna lekte politi og røver
    • ordensmakt og lovbryter
      • etterforskningen var et kappløp mellom politi og røver
Artikkelside

enarmet, enarma

adjektiv

Betydning og bruk

som har én arm
Eksempel
  • en enarmet vekt;
  • en enarmet mann

Faste uttrykk

Artikkelside

bandittvirksomhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

virksomhet som ikke tar hensyn til lover og regler; jamfør banditt
Eksempel
  • være tiltalt for bandittvirksomhet og organisert kriminalitet
Artikkelside

gangster

substantiv hankjønn

Uttale

ganˊgster eller  gænˊgster

Opphav

av engelsk gang ‘bande’

Betydning og bruk

medlem av en forbryterbande;
forbryter, banditt
Eksempel
  • en beryktet gangster
Artikkelside

-itt 3

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk eller latin , av verb på -ere, -ire

Betydning og bruk

Artikkelside

kjeltring

substantiv hankjønn

Opphav

av frisisk keltring ‘landstryker’, av keltern ‘skjelle’

Betydning og bruk

banditt, skurk;
sviker;
bedrager
Eksempel
  • jeg vil ikke gjøre meg til kjeltring for så lite
Artikkelside