Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

anfekte

verb

Opphav

fra lavtysk ‘fekte mot’

Betydning og bruk

bringe ut av fatning;

affisere

Eksempel

han lar seg ikke anfekte av slike bagateller;
det anfekter meg ikke det minste

uanfektet, uanfekta

adjektiv

Opphav

jamfør anfekte

Betydning og bruk

som ikke lar seg forstyrre eller påvirke;

uberørt

Eksempel

han er uanfektet av begeistringen rundt ham

brukt som adverb:
- hun snakket uanfektet videre

anfektelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

noe som kan anfekte;

tanke som volder indre uro, skruppel, tvil, prøvelse

Eksempel

ha religiøse anfektelser;
ha moralske anfektelser med sitt virke;
de godtok tilbudet uten anfektelser