Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

anerkjenne

verb

Opphav

av tysk anerkennen

Betydning og bruk

erkjenne som riktig, berettiget, gyldig
Eksempel
- anerkjenne et argument;
- anerkjenne en stat;
- anerkjenne en rekord;
- anerkjenne et krav
godta, akseptere, innrømme
Eksempel
- bli anerkjent;
- anerkjenne ens dyktighet
respektere, hylle (3
Eksempel
- anerkjenne et fremragende forskningsresultat

anerkjent

adjektiv

Opphav

Betydning og bruk

som har anerkjennelse;

allment godtatt

Eksempel

han er anerkjent som en dyktig lærer;
et anerkjent merke;
en anerkjent forfatter;
etter anerkjente prinsipper;
en anerkjent metode;
det er alminnelig anerkjent

rettroende, rett-troende

adjektiv

Betydning og bruk

som er i samsvar med den rette, anerkjente tro og lære;

Eksempel

en rettroende kristen

nasjonalspråk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

språk som fungerer som fellesspråk i en nasjonalstat, samtidig som det kan eksistere flere offisielt anerkjente språk;