Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

vinter

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vetr; jamfør dansk vinter

Betydning og bruk

kaldeste og mørkeste tid av året;
årstid mellom høst og vår (som i Norge i alle fall omfatter månedene desember, januar og februar)
Eksempel
- milde vintre ved kysten;
- det ble en hard vinter;
- midt på svarte vinteren;
- bo i Syden om vinteren;
- jeg vil være her vinteren over;
- det skjedde utpå vinteren
brukt for å angi alder: år (2)
Eksempel
- hun var 20 vintre gammel
i astronomi: tid fra vintersolverv til vårjevndøgn
i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen er lavere enn 0 °C

Faste uttrykk

både vinter og vår
svært lang tid
i vinter
vinteren en er inne i (eller som nylig har vært)
kong vinter
vinteren
kong vinter kommer med frost og minusgrader

streng 2

adjektiv

Opphav

norrønt strangr; beslektet med streng (

Betydning og bruk

hard (3) og nådeløs;
urokkelig, stri
Eksempel
- være en streng far;
- være streng, men rettferdig;
- sette strenge krav til seg selv;
- strenge regler;
- få en streng straff;
- være under streng bevoktning
- brukt som adverb:
  dømme noen strengt;
  se strengt på noen
hard (5);
barsk (3);
kraftig (2)
Eksempel
- strenge vintre;
- streng kulde;
- gjennomgå en streng kur
absolutt (2, 1), vilkårsløs
Eksempel
- med streng konsekvens
- brukt som adverb:
  påbudet ble strengt overholdt;
  holde strengt på tradisjonene;
  her er røyking strengt forbudt

Faste uttrykk

strengt tatt
i virkeligheten;
sant å si;
i grunnen;
egentlig (3), faktisk (2)

svinekald

adjektiv

Betydning og bruk

svært kald;

jamfør svine- (2)

Eksempel

svinekalde vintre

innlandsklima

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

klima som kjennetegner innlandet, med forholdsvis kalde vintre og varme somre

havklima

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

fuktig klima med svale somre og milde vintre