Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

stuke

verb

Opphav

fra lavtysk, opprinnelig ‘være stiv’, beslektet med stokk (

Betydning og bruk

presse sammen metallstykke ved støting eller klemming

Eksempel

stuke en bolt

stue 3

verb

Opphav

beslektet med stuke

Betydning og bruk

gjøre butt eller flat
Eksempel
- bilen ble stuet sammen ved kollisjonen
forstue (2
Eksempel
- stue beinet sitt

forstue 2

verb

Opphav

fra lavtysk, av for- (; etterleddet beslektet med stuke

Betydning og bruk

skade et ledd slik at leddflatene forskyves;

stue (, 2), vrikke (2)

Eksempel

forstue ankelen

brukt som adjektiv
- en forstuet ankel